Dele:

Innsikt

Nå integreres fysiske maskiner med smarte prosesser, Big data og avanserte analyseverktøy, og uttrykk som “Internet of Things”, “Industrial Internet”, og “Internet of Everything” er termer som vi nå hører stadig oftere. Her kan du lese mer om hvordan industrielt internett kan bidra til å utvikle din virksomhet.

Ja til mer innovasjon i kommunal sektor!
Ja til mer innovasjon i kommunal sektor!

Først av alt, det er godt å høre at det er fokus på dette fra regjeringen sin side. For at vi som innbyggere skal få en enklere hverdag i samspill med kommunen vår er det viktig at løsningene blir smartere.

En annen ting jeg ble veldig glad for å høre var at det nå øremerkes penger der kommunene kan søke om tilskudd til å investere i og lage nye løsninger. Det er kommunene som føler hvor skoen trykker og de er viktige i forhold til det å være med på å skape de gode løsningene.

Deling av løsninger mellom kommunene er også en god tanke. Har en kommune laget en god løsning burde det være en god idé å dele det gratis med naboen. Tanken er kjempegod! Samtidig lyser det her et rødt lys hos meg, basert på mange års jobbing med programvare!

Hvem eier den smarte løsningen?

Om 3 måneder, ett år eller to år kommer det behov for endringer i løsningen, det er en feil i løsningen eller det er rett og slett plattformendringer som gjør at det er behov for å endre/feilrette i løsningen.

  • Hvem ringer hvem?
  • Hvem fikser problemet?
  • Hvem betaler for utviklingen?

Dette må adresseres inn i prosessen. Om ikke løper vi risikoen at kommunen som kom på den gode løsningen blir sittende med et ansvar de ikke i utgangspunktet ønsket seg eller har evne eller kapasitet til å gjøre noe med.

4 tips til smidig digitalisering i kommunene

1. Samarbeid og spleis på innvesteringene tidlig og få til mer sammen

2. Samarbeid med helseorganisasjoner, pasientorganisasjoner, innbyggere, akademia og leverandører der kommunen kan være testbeds og fordel oppgaver

3. Husk at å dele gratis kanskje ikke egner seg for alt, men deling av kompetanse og erfaringer har også en verdi

4. Det finnes en meget velegnet anskaffelsesprosess for innovative anskaffelser, som også burde stimulere til innovasjon i kunde- og leverandørforhold

- Ja til innovasjon og deling, men la oss også adressere hvordan vi sammen kan legge opp til et løp for videre utvikling og forvaltning av de gode ideene!

Hvor bør man starte når man skal i gang med et digitaliseringsprosjekt? Hva må man tenke på? Last ned vår digitaliserings-sjekkliste.

 

Gunnar Nybø
Sales Director, Public, Healthcare and Welfare
+4795793132
Share
Innsikt
Riktig outsourcing øker it-sikkerheten
Riktig outsourcing øker it-sikkerheten

Kronikk publisert i Dagens Næringsliv onsdag 18. oktober, skrevet av Roger Schjerva, sjeføkonom, IKT-Norge og Gunnar Nybø, leder for offentlig sektor, Tieto

Sommeren 2017 rullet en IT-skandale i Sverige. Den svenske regjeringen ble hardt presset og flere statsråder måtte forlate sine poster. Dette ble utfallet etter at sensitiv informasjon kan ha kommet på avveie fra det svenske transporttilsynet. Helt konkret ble hemmelige identiteter til svenske sikkerhetsagenter, politiagenter og militære styrker tilgjengelig for eksterne konsulenter som manglet nødvendig sikkerhetsklarering. Saken vakte stor oppsikt internasjonalt og paralleller ble trukket til Watergate-skandalen.

I Norge har vi foreløpig ikke opplevd saker av like alvorlig karakter, men saken gir viktig læring knyttet til outsourcing: Manglende kontroll og oppfølging kan få svært alvorlige konsekvenser. Likevel mener vi at outsourcing, riktig implementert, er en av de beste metodene for myndighetene til å øke IT-sikkerheten og gi bedre og mer effektiv service til brukere og innbyggere.

I de senere år har outsourcing blitt stadig mer utbredt i offentlig sektor, med flere virksomheter som velger å outsource hele eller deler av IT-driften til eksterne leverandører. Dette har gjerne gått sammen med økt bruk av skytjenester. Nå kommer en politisk motreaksjon om at det offentlige skal ta tilbake mer av IT-driften i egen regi. Denne bør ikke få gjennomslag. Den totale andelen av outsourcing innen IT er trolig  svært lav. Basert på anslag fra Statens Servicecenter i Sverige går mindre to prosent av IT-kostnadene til outsourcing. Og det er liten grunn til å tro at andelen er høyere i Norge. Dermed går mange offentlige virksomheter glipp av muligheten til bruke ressurser – og skattepenger – mer effektivt.

Et argument som ofte er brukt mot outsourcing er at brukerne får mindre kontroll, spesielt når utenlandske borgere er involvert. Vi mener at dette er en svak argumentasjon. Når lover brytes og kontroll mislykkes, kan konsekvensene bli alvorlige uansett hvordan du velger å drive din IT eller i hvilket land dataene håndteres. Det handler primært om lederskap, ikke outsourcing. Tvert imot er outsourcing en utmerket modell for å øke informasjon og kontroll i offentlige virksomheter. De som tror at du har mer kontroll og bedre beskyttelse bare fordi du kan se på serverne selv og harddiskene, lurer seg selv. Faktisk er den beste måten å både øke IT-sikkerheten og sikre tilgjengeligheten, å ta i bruk en organisasjon som spesialiserer seg på dette - og i tillegg gjør den i stor skala med de nødvendige ferdighetene.

Verken offentlig sektor eller norsk IT-næring kan bli konkurransedyktig uten bruk av outsourcing. Offentlige virksomheter kan ikke opprettholde kostnadseffektiv drift ved å løse alt selv. De vil mangle kompetanse og falle akterut i den raske teknologiske utviklingen som finner sted. Det gjelder ikke bare nye teknologier med stadig flere sammenhengende løsninger, skyttjenester eller nye tjenester for borgerne, men også parallell utvikling av nye og avanserte sikkerhetstrusler.

Ansvar og kontroll kan aldri outsources. Myndighetene må selvfølgelig ha kontroll over hvordan og hvor informasjonen lagres og etablere nødvendige sikkerhetsforanstaltninger og avtaler. Vi i IT-bransjen gjør vår del for å sikre at dette skjer i nær dialog med våre kunder, og vi kan levere det sikkerhetsnivået som kunden ønsker

Tidligere i september oppnevnte Regjeringen et IKT-sikkerhetsutvalg. Utvalgets oppgave er å se på regelverk og organisering innenfor IKT-sikkerhet. Målsettingen er økt IKT-sikkerhet. Dette er et prisverdig tiltak. Utvalget skal levere sin utredning i desember 2018, men det er mange nye tiltak som skal innføres før den tid, blant annet må alle følge opp de nye personvernreglene til EU.

Det som gikk galt i Sverige vil bli diskutert i lang tid fremover, og lærdom av erfaringer er avgjørende for det videre arbeidet med digitalisering og IT-sikkerhet også i Norge.  Men en ting er sikkert: outsourcing er ikke problemet, men en vesentlig del av løsningen dersom Regjeringen skal lykkes med ambisjonen om å gjøre Norge til et verdens mest innovative land, slik det sto i regjeringserklæringen fra 2013. 

Share
Ikke noe hokus pokus
Ikke noe hokus pokus
«Skal jeg trekke frem én grunn, så må det være at jeg ser at systemet vil spare oss for enormt med tid. Det og at det er enkelt å forstå og bruke. Eller var det to grunner?»

Pia Cathrin Skurve jobber som superbruker i Lyngdal kommune og er ansvarlig for kommunens valg av administrasjonssystem for skolen. Det er langt fra tilfeldig at vi ringer henne. Fra september 2017 pilottestet grunnskolene i Lyngdal kommune Tieto Education Skole, noe Pia er svært glad for.  

Tatt med på laget
«Jeg jobbet for å få med kommunen i dette pilotprosjektet til Tieto Education, fordi jeg kjenner menneskene bak løsningene og vet hva de står for, og også fordi jeg har fått være med i prosessen selv», forteller Skurve og fortsetter: «Tidligere brukte vi Oppad og var strålende fornøyd med dem, spesielt supportavdelingen, som rett og slett nesten skjemte oss bort. Så da de opphørte, ble jeg faktisk ganske lei meg, men heldigvis løste det seg på en veldig bra måte: Hvis jeg husker riktig, opphørte Oppad som firma på en mandag, og jeg skulle på seminar hos dem påfølgende søndag. Men allerede fredagen fikk jeg vite at de var kjøpt opp av Tieto og ville gjennomføre seminaret likevel. Det viste seg at folkene i Oppad skulle hjelpe Tieto med å lage ett nytt norsk skoleadministrasjonssystem basert på systemet de har hatt suksess med i Sverige og Finland, og det syntes jo jeg var kjempespennende!»

Gjensynsgleden var gjensidig, og Skurve ble invitert til å delta i utviklingen av Tieto Education Skole. Hun ble ikke bare spurt om råd, men også utfordret til å være med i selve utviklingen av systemet.

«Det har vært veldig givende og morsomt å jobbe med denne gjengen, det må jeg si. Dette er folk som genuint brenner for det de driver med, og som legger stor personlig stolthet i arbeidet sitt. Min rolle i dette arbeidet har vært å gå gjennom løsningen på de forskjellige nivåene for å finne svakheter og forbedringspunkter, spesielt med tanke på den norske skolens spesifikke behov.»

Ikke svorsk
Skurve mener det er en styrke at de som jobber med utdanning i Tieto, selv har bakgrunn fra norsk skole. Skolesystemene i de nordiske landene er nemlig ganske forskjellige, og et system kan derfor ikke bare importeres som en pakke bacon og oversettes til norsk. Tieto Education Norge ligner derfor sin svenske søster utseendemessig, men under overflaten banker det et norsk hjerte.

«Det er betryggende for meg at det er fagfolk med norsk skolebakgrunn som utvikler systemet etter norske forhold. Da får vi med nyansene som gjør at et system går fra å være bra til virkelig bra», sier Skurve og fortsetter: «Dette i kombinasjon med den tyngden og ekspertisen Tieto-systemet representerer, gjør at jeg føler meg helt trygg på at det blir en berikelse både for skolen, elevene og de foresatte.

Digital tidstyv
De siste årene har det skjedd en stor omstilling i skolen med høyere krav til rapportering og kommunikasjon, noe som har gitt skolen et digitalt løft og satt den i bedre stand til å oppfylle ambisjonen om tilpasset opplæring. Men systemene man har hatt, har til dels blitt opplevd som tungvinte og lite brukervennlige.

«La meg være den første til å si at det har skjedd mye positivt når det gjelder å kvalitetssikre undervisning og elevoppfølging i den norske skolen de siste årene, ikke minst takket være stadig flere og bedre digitale hjelpemidler. Men jeg vet at det er og har vært frustrerende for mange at de må forholde seg til mange ulike systemer i løpet av en arbeidsdag», forteller Skurve. «Det kan være ett for å bruke timeplanlegger, ett for fravær og ett for IOP-er (individuelle opplæringsplaner), og så videre. Dette fører til masse unødig tidsbruk til pålogging, venting og stress, og resultatet er mindre tid til elevene. Alt som kan forenkle og effektivisere rutinene vi trenger for å drive en god skole, og samtidig gi mer elevtid, er derfor svært verdifullt for oss.»

Enklere for alle
Et sentralt punkt under utviklingen av Tieto Education Skole har derfor vært at det skal være enkelt og intuitivt å ta i bruk. I korthet samler og integrerer Tieto Education tjenester og funksjoner som tidligere krevde ulike innlogginger, pluss at det sørger for at alt er oppdatert og på riktig nivå til enhver tid. På den måten får brukerne bedre oversikt og kun ett system å forholde seg til. I tillegg er det tilpasset vår stadig mer mobile hverdag. Ved hjelp av appen kan man sjekke timeplan, se fravær, merknader og karakterer og sende meldinger enten man er på skolen eller i badekaret.

«Det er jo alltid litt skummelt med nye ting, men jeg bare vet at folk vil oppleve at dette ikke er noe hokuspokus i det hele tatt. Jeg tror de raskt vil sette pris både på hvor mye bedre oversikt de får, og hvor mye tid de sparer. Jeg tror også dette vil gjøre samspillet mellom skole, elev og foresatte smidigere og kanskje mer lystbetont, fordi det er fleksibelt og enkelt.» 

Share

Tjenester

Tieto I&I Connect er Tietos industrielle internett-plattform. Plattformen bidrar til at din bedrift fornyer forretningsvirksomheten til å tenke og handle digitalt i alle aktiviteter dere gjennomfører.

  • Industrielt internett infografikk NO

     

    Utviklingen innen industrielt internett skjer i dag i rekordfart. Nye applikasjoner gjør det mulig å automatisere flere prosesser, noe som fører til reduserte kostnader, samtidig som det skaper rom for ny virksomhet. Avanserte analyseverktøy skaper også mulighet for å ytterligere effektivisere arbeidsflyt og prosesser.

    Vår industrielle internett-plattform er basert på åpen kildekode, og har som hovedoppgave å hjelpe våre kunder å skape noe nytt ved å lære å føle, tenke og handle digitalt. Vi kaller det Tieto I&I Connect. Applikasjonen styrer eksterne enheter, analyserer mottatte data og aktiverer de tjenestene som er innebygd i enheten.

    En av Tietos styrker på området er vår tilnærming til satsningen på tjenesteområdet industrielt internett. Vi har startet opp et internt oppstartsselskap, hvor vi får det beste ut av to verdener – et stort selskap med tyngde og erfaring, samt fleksibiliteten og mulighetene knyttet til et oppstartsselskap. Taneli Tikka leder selskapet.

    Les om våre industrielle internett-tjenester.

Divider image 3

Partnere

Vi samarbeider kontinuerlig med ledende aktører innen industrielt internett, så vel som vi ser etter mindre og mellomstore, nye bedrifter som også kan bidra i dette økosystemet. Teknologien til våre partnere er komplementær med vår egen, og muliggjør industrispesifikke løsninger og tjenester.

Video
Se hvordan Tieto og Cisco samarbeider
Taneli Tikka forklarer hvordan Tieto og Cisco samarbeider om industrielt internett.
Se hvordan Tieto og Cisco samarbeider
Taneli Tikka forklarer hvordan Tieto og Cisco samarbeider om industrielt internett.
Share
Nyhet
Tieto og Cisco samarbeider om å få fart på Internet of Everything
Industrial Internet_4_640
Tieto og Cisco lanserer et tett samarbeid knyttet til Internet of Everything, og har sammen utviklet Tietos Industrielle internett-plattform.
Tieto og Cisco samarbeider om å få fart på Internet of Everything
PRESSEMELDING Tieto Corporation 15.10.2014

Tieto og Cisco lanserer et tett samarbeid knyttet til Internet of Everything, og har sammen utviklet Tietos industrielle internett-plattform, en ny plattform for Internet of Things (loT)-applikasjoner. Samarbeidet tar utgangspunkt i det beste fra begge selskaper, og gjør kundene bedre rustet for fremtiden ved at de kan ta i bruk fordelene ved Internet of Things.

Samarbeidet vil hjelpe ulike bransjer - fra produksjonsbedrifter til helsevesenet - med å dra fordel av alle dataene som skapes av maskiner og få mer ut av sine eksisterende nettverk.

En bransjerevolusjon
Ambisjonen for satsingen er at vi kan tilby en plattform som muliggjør nye metoder for å koble til ulike enheter og distribuere innsikt mellom enhetene. Tietos industrielle internett-plattform vil fungere som et redskap for kundene til å koble anlegg, maskiner, wearables eller andre enheter sammen i hverandres back end applikasjoner eller til menneskelige grensesnitt i sanntid, også fra andre steder. Dette gjør at kundene kan begynne å designe nye typer digitale forretningsmodeller - det vil for eksempel være mulig for en maskin som opplever en uventet feil å varsle eksternt, og selv begynne korrigerende tiltak ut fra informasjon fra Tietos industrielle internett-plattform.

 -Industrielt internett endrer måten vi driver virksomheter på betraktelig. Vi er vitne til en revolusjon, og vår måte å tenke forretningsdrift på vil forandre seg fundamentalt. Ingen bransjer vil være upåvirket, sier Taneli Tikka, leder for Industrial Internet i Tieto.

Drar fordel av hverandres styrker
 
-Med maskiner og sensorer som produserer en stadig økende mengde data, står selskaper overfor nye utfordringer. De må agere i sanntid på bakgrunn av innkommende data og arbeide innenfor rammene av tilgjengelig båndbredde. For å opprettholde lav ventetid og høy tjenestekvalitet, kan data behandles lokalt nærmere datakilden, enten det er en supply chain, trafikkeringsløsninger, kraftdistribusjon eller andre ting som produserer data, kommenterer Kip Compton, Vice President og General Manager for IoT-systems og Software Group hos Cisco.

Samarbeidet mellom Tieto og Cisco drar fordel av de to selskapenes ulike styrker. Tieto har lang erfaring med systemintegrasjon, dyp bransjekunnskap og innovative maskin-til-maskin-løsninger (M2M), mens Cisco har store ambisjoner for Internet of Everything, verdendsledende nettverksløsninger og Cisco Fog Computing™ med IOX, en løsning som gjør nettverket om til en distribuert løsning for applikasjoner og andre banebrytende løsninger som muliggjør industrielt internett.

Tieto og Cisco jobber bransjespesifikt, og vil i første omgang utvikle løsninger for produksjons- og transportbransjen. Disse løsningene vil være klare allerede i løpet av høsten.

For ytterligere informasjon, vennligst kontakt:

Christian Schøyen, Acting Country Manager, Tieto Norway,
+47 481 68 989, christian.schoyen@tieto.com

Trude Martinsen Brun, markeds- og kommunikasjonssjef, Tieto Norway,
+47 905 52 823, trude.brun@tieto.com

Taneli Tikka, Head of Industrial Internet, +358 40 7719 828, taneli.tikka@tieto.com

Cisco: Liesbeth Boschloo, Press Relations, +31 20 357 3894, lboschlo@cisco.com

Tieto er Nordens største IT-tjenesteselskap. Vi leverer helhetsløsninger til både privat og offentlig sektor. Tieto driver produktutvikling over hele verden og har globale leveransesentere. Målet vårt er å utvikle virksomheter og samfunnet ved hjelp av IT-løsninger som omformer kundenes forretninger og realiserer nye muligheter. I Tieto tror vi på faglig utvikling og resultater.

Tieto ble grunnlagt i 1968, har hovedkontor i Helsingfors, rundt 13 000 ansatte i mer enn 20 land og en omsetning på ca. 1,5 milliarder euro. Aksjen er notert på NASDAQ i Helsingfors og Stockholm. Mer informasjon finner du på www.tieto.no.

Cisco er verdensledende innenfor IT som hjelper selskaper med å gripe morgendagens muligheter ved å bevise at utrolige ting kan skje når du tilkobler det som tidligere ikke var mulig å tilkoble. For nyheter, gå til www.newsroom.cisco.com

Share
Divider image 4

Kontakt oss

CAPTCHA
We use CAPTCHA test to tell humans and computers apart. Please mark the checkbox to submit the form.
Dele: